geirole.salmekameratene.no

GEIR

OLE

DAHLEN

salmekameratslighjemmeside

Gamleveien 153

2615

Lillehammer

Gift med Oddlaug Støyva

      Top of the Rock  okt 2009

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1960-1967

Medlem av Brøggers Guttekor

1964-1966

The Collection Group

1967-1971

Fast pianist i Laget

1972 - 1977

Pianist/dirigent i Salt Lhmr TenSing

1977-1981

Organist på Kjerka i Hong Kong

og bassist i Per Tveit Stabskor

1982-1983

Pianist i gruppa "Herbarium", Volda

1984-1986

Pianist i "Dalstroka Innafor"

Porsgrunn

                 Taunus  1984 -1991

                         FS - 17486

 

 

1986-1991

Leder i Salt Lhmr. TenSing

Sammen med Erik Skogestad

 

1987-dato

Brødrene Hals

Kjetil Kjelle og Claus Aase Knudsen og

Geir Ole Dahlen

 

1991-2000

Pianist i en rekke revyer på Lillehammer i samarbeid med HIL, Amatørteateret og andre grupperinger.

 

1990 - dato

Gutta Bak

Band for Sing Song Singers - et kor for ungdommer med psykisk og fysisk utvikling.  Det er bare gøy!!

 

1995 - dato

Organist/musiker i DnK

Lillehammer

                  Orgelet i  Lhmr kirke

 

 

2001 - dato

KIRKEBANDET

Musikere som syns det mer enn en glede å få spille i kirken når kirkeklokkene ringer,  -få ei blekke, telle til 4, og så er vi plutselig igang.

 

1997- dato

Mjøsikale Band Inc.

"The Convertibles"

                          New York 2009

 

2002 - dato

Salmekameratene

med Ola Dahl Tore Helseth Erik Skogestad og Claus Aase Knudsen og Geir Ole Dahlen

                         New York 2009

2009-2010

Cash Band

Claus Aase Knudsen, Ola Dahl, Erik Skogestad, Tore Helseth og Geir Ole Dahlen

          Kulturhuset banken mars 2009

Morsomt prosjekt sammen med Rolv Elvenes som Johnny Cash.  Vi var også på turne i Gausdal og Harpefoss der vi samlet  ma... eeeh .. folk til strålende konserter.

   

 

                                   Gamleveien 153

 

Norges befolkning var 3 344 010 det året jeg ble født, og jeg var en av de 62985 barn som  ble født i 1953.  Det skal jeg vel få merke når jeg og mine jevnaldrende står med kofferten i hånda og vil ha et rom på Lllehammer sykehjem engang.  Men enn så lenge bor jeg her i Gamleveien sammen med Oddlaug i huset rett over det hitterste hullet i gjerdet.  Farfar kjøpte huset i 1912 og slik feirer vi snart 100 årsjubileum her.  Og her vil vi bo.   Og når jeg omsider får meg en krok på sykehjemmet håper jeg at det er lagt tilrette for kjellerband for oss slik at vi kan få igjen for at vår generasjon aldri fikk tilbud om rockeverksted, kulturskoler og musikkundervisning utover å lære "Mot i brystet, vett i pannen" og å glede oss til skramleorkester med triangel og tamburin engang i halvåret med sanglærer Svein Hove. 

 

Hvorom allting er, - der startet det med enkle midler. Jeg var vel en sangfugl fra jeg kunne stå på beina, og tjente mine første penger da jeg sang  "for døra" på stranda på Toftes Gave, en institusjon for åndssvake som de hette den gang, på Nesøya utenfor Hamar en St.Hansaften i 1956.  Lite visste jeg da at min kone skulle bli født et par måneder seinere på sykehuset i Nordfjordeid. 

 

Fattern lærte meg å spille fire takter av "Ja vi elsker" på pianoet hjemme, og da var det gjort.  Jeg begynte å utforske de hvite og svarte, mens han aldri rørte det pianoet mer!!  (takk til muttern og fattern som ikke ble lei) Jeg var ikke særlig mottagelig for lærdom heller.  Jeg gikk hos frøken Beck på Suttestadjordet, og lærte En God Hest Drar Fort Avsted og at musikk var som matematikk, eller regning som vi kalte det dengang, og da stoppa det litt for Dahlen for regning var liksom ikke min greie.  Syns det var artigere å spille "villt" og i mange år ble det slik,  til Sigrid Becks store fortvilelse.   Da var det mye mer givende å høre på broderns plater og plukke dem ned på pianoet etter øret.  Leting etter stadig nye akkorder ble nesten en besettelse som ble kronet med en usedvanlig lykke når jeg omsider fant dem,  slik at låta ble slik den var på plata enten det var Jim Reeves eller Beatles. 

 

Kameraten fra Bankgata, Alfred Høyer, lærte meg noen akkorder på gitar, takk til Alfred) også starta vi kjellerbandet The Collection Group.  Vi skulle bli rike og kjøpe oss utstyr.  Jeg hadde ikke gitar sjøl, bare en sløydbalalajka som broder Bjørn hadde mekka på sløyden,  og det passa ikke helt inn i bandet,  så det ble trommer på meg - en vedmeis av kobber, - et grytelokk og en rund kakeform som skarptromme gjorde susen, og det bråkte akkurat så fælt som det skulle.

 

Min løpebane som bruksmusiker startet da det kristelige skolelaget på Gymnaset trengte en til å spille til sangene.  TenSing hadde gjort sitt inntog i kirkelandskapet og jeg ble fanget opp av det da vi startet Salt Lillehammer Tensing i 1972 (takk til Dag Landmark).  Da ble det bandspilling for alle penga, og vi startet på den lange prosessen med å få lov til å gjøre musikken vår i kirken også.   For å gjøre en meeeget lang historie kort:  etterhvert  (40 år) har vi blitt litt mer velkomne.

 

Jeg dro til sjømannskirka i Hong Kong, (takk til Ina som pusha på)  traff musikeren Per Tveit og lærte masse om pianospell av ham mens jeg fuska som organist på gudstjenestene.  Han har vært en mentor mye mer enn han aner sjøl. (takk til Per).   Der ble Magnus, sønnen vår, født på Babtist Hospital Kowloon, HK. (Made in Hong Kong).  Samarbeidet med Per som jobba for NMS var lærerikt og inspirerende, med studiojobbing og jamming på kirka, testing av nye (dengang) Yamaha electric grand piano på Tom Lee Piano Company Ltd.   Fattige som vi var ble det ikke kjøp. Per kjøpte seg istedet et Fender Rhodes, jeg ble uten.

 

Utdanning på Høgskulen i Volda gjorde at nynorsken råka meg for full tyngde.  Eg vart der i to jamnfulle år, og vende attende til austlandet med rullande rrrr'ar og  steikje månge ing-endingar.  Eg fekk  røyne både svele og ball, og tykte det smakte framifrå.  Det vart månge (slik seier dei det på Søre-Sunnmøre) musikalske inntrykk i Per Oddvar Hildre- og Ytre Suløenland.  

 

Ferden gikk videre til Porsgrunn i Telemark der jeg var i 3 år.  Hadde fine år der med nærhet til sjøen og brødre på Sørlandet.  Det ble Tensingarbeide og sammen med presten Leif Johannes Netland nå sjømannsprest (takk til ham og fru Foss)  ble det gjort mye kreativt på det musikalske plan godt inspirert av Knudsen og Ludvigsen samt litt visejazz i Gruppa Dalstroka innafor.   Lillehammerlengselen meldte seg og etter 9 år på  flukt  rundt omkring var vi igjen heme i det som tegnet til å bli OL-by.

 

Det ble mer Tensing og jeg traff Erik Skogestad  Geir Wøldike og Claus J. Knudsen og det ble spilling sammen med de og etterhvert flere andre som

dukket opp.

Brødrene Hals ble stiftet i etterkant av OL-tildelingen til Lillehammer da jeg ble kjent med Kjetil Kjelle kjent for "Heia Norge  ÅÅ"  sammen med Jon Herwig Carlsen og Ol-Fatter'n som begge ble en landeplage og som fortsatt går på Sporstjukebox på diverse tv-kanaler.  Han var rundt på hoteller og underholdt med dette konseptet, og trengte en farlig rask pianist, og slik begynte vårt samarbeide.   Claus dukket opp da vi trengte en skikkelig bassist med stor kreativitet og høy leke-faktor.   Etterhver dreide vi over på barneunderholdning og har hatt jobber på kjøpesentra, idrettsklubber, bankbøsseåpninger for barn, jultrefester, Barnas Dag, Sentrumsdager og alt som smaker av happenings og lavterskel.   Vi er i gang fortsatt,  for det meste med jultrefester, og skaper gjensidig hygge for både voksne og barn, oss selv inkludert.

                       Rykkinn Storsenter jula 1991/92

 

 

Og hele familien var med på juleforestilling og sang med.  Det var i 1991 da også familien ble utvidet med Mina, en Golden Retriever fra Tretten som ble familien store kjæledegge inntil vi måtte ta farvel med den i 2005 en tung høstdag.  Mina ligger begravet ved hytta på Sjusjøen, der hun likte seg aller best.

                         Favoritthund  - Mina  1991 - 2005

                       ....og,  -  sånn i forbifarten, -  morsomste hund....   

                                            -   såkalt "Svensk Setter".