Hei

Jeg er Erik.

Egentlig er jeg Peter (uttales Piter).

Jeg ble født i Sør-Afrika i 1957 av norsk far og sør-afrikansk mor (nei, hun er ikke svart. Det var noen som trodde at mine forhenværende svarte krøller stammet fra de afrikanske røtter..og ingen lurer på dette med krøllene lenger..).

Flyttet til Norge som 4 åring, gikk i barnehage for å lære norsk og bli integrert – såkalt vellykket innvandrer…Flyttet rundt omkring med familien; Oslo, Asker, ungdomstida i Porsgrunn,  ett år i Zimbabwe som 17- åring (alene), tilbake til Asker og etter at legestudiene var ferdige til Lillehammer. Her har jeg jobbet på sykehuset som stadig skifter navn fra 1985 avbrutt av 2 år i Trondheim.

Peter ja. Alle i Zimbabwe het Peter derfor begynte de å kalle meg ved mitt første fornavn Erik. Å, som jeg har angret på byttet. Jeg prøvde å bytte tilbake for noen år siden, men det slo ikke an. Kanskje jeg prøver igjen, navn har med selvfølelse å gjøre.

Giftet meg med min Asta i 1983 og har tre barn, Jonas (-85), Andreas (-88) og Signe Kristine (-92).

Alltid vært interessert i musikk. Skulle gjerne levd av det, men det er bedre betalt å være spesialist i fordøyelsessykdommer (slanger i alle hull…).

Spilte i 3 korps samtidig, lærte å lese noter og gå i takt. Min første gitar fikk jeg til 14 årsdagen min. Da var jeg solgt forever. Piano kjøpte familien året etterpå. Noen kamerater og jeg dannet et band som broren min kalte Herøya Lovers. En gammel, råtten EKO gitar, Tandberg båndopptager som forsterker og hjemmeloddet gitarledning via 3-polet DIN-plugg. Det låt ikke bra, men vi syntes det var tøft.

Nå lider jeg av GAS (Gear Acquisition Syndrome, se Wikipedia), må ha det, bare må ha mere utstyr og bokser og gitarer. (Dette stammer nok fra den tid det var uoppnåelige drømmer….)

Jeg har drevet med TenSing (Anthem i Asker, Pappas barn i Østenstad og Salt Lillehammer Tensing) fra -75 til -90. Diverse samspill med diverse mer eller mindre seriøse band, mest prosjekt spilling og “møt-opp-og-spill”. “En-to-tre-Fdur” så begynner sangen, forhåpentligvis i F-dur. En takk til alle gitarkompiser for pub-spillinger i Lillehammer! Kirkebandet i Nordre Ål kirke under gudstjenester gav mersmak for å spille mer salmer.

Tore Helseth (fra et James Taylor prosjekt som aldri tok av) spurte om vi ikke skulle prøve å spille salmer (2003). Vi hentet inn Geir Ole, Ola og Claus (som underveis er blitt Claus Aase). Salmeboka ble åpnet og med inspirasjon fra Reiersrud og Kleive startet vi (før bølgen av salmeCDer slo inn over oss). Ingen kan klage på at vi har dårlige tekster eller melodier. Det er fantastisk mange fine salmer som bare lengter etter å bli forløst til dagens musikalske uttrykk.  Så, det er det vi driver med. Og sånn som vi koser oss…..

Erik Peter Skogestad